Palmen🌴👩‍🦼💚🐶

Screenshot av tekst fra journalen min. Det står: I kveld følt seg litt mer slapp og smerter i bringa. Smerter som et belte rundt hele brystkassen som forverres ved dyp inspirasjon.

Flere som får smerter i bringa av inspirasjon? 😂

❤️

Absolutt null sjanse for søvn i natt ser det ut som.
Trykket jeg får over brystet når jeg samler på væske har tatt seg litt opp i kveld. Jeg får ikke tll å ligge i senga, får ikke til å sove sittende. Nabodama snorker og radiatoren lager lyder.

Takk og god klem tilbake ❤️ Du er god!

Ååå, så fint å lese. Takk! Glad i deg og 💚

Klem tilbake 🫶

Klem 💚

Diger klem tilbake ❤️

Klem ❤️

Takk ❤️

Takk ❤️

Da har jeg opplevd det også: Jeg ser Kongen Befaler og dama jeg deler rom med ber Fader Vår før hun legger seg for kvelden.

Jeg fikk meg noen timer alene på rommet idag og hadde håp om at ingen skulle flytte inn, men neida. Ny, gammel, bråkete dement dame som har pakka ting inn i plastposer i én time. I naborommet ligger en annen gammel dame på enerom. Kunne ikke de to vært nødt å dele heller? 🤯🤯🤯

Jeg og 🥺

Så bra! Jeg syns bivirkningene var heftige i år.
Det går. Er veldig sliten og lei, men lever livets dager på sykehuset med alarmklokke og snille folk som fikser alt jeg trenger.

muskelsykdommen min, som utgjør en stor del av dette regnestykket..
Åå, dette ble bare krøll egentlig 6/6

For jeg vil jo leve, men det er så innmari tungt å leve med hjertesvikt, igjen. Og så tror jeg at det å se bestemor dø på en så fredfull måte gjorde at jeg i et svakt øyeblikk ønska meg den freden.
Og så er jo realiteten det at de faktisk kan si nei til å sette meg på lista, nettopp pga 5/

transplantasjon, for og mot, om livskvalitet og egentlig det meste. Så jeg er litt tom nå og redd. Kanskje mest redd fordi jeg har tillatt meg selv å tenke at det hadde vært godt å slippe mye av livet nå og at jeg kanskje rett og slett ikke orker en ny transplantasjon om det skulle bli aktuelt 4/

vanskelig. Jeg har en ekstremt sensitiv kropp, og de dosene hjertet trenger tåler ikke musklene mine. Så uansett hva man gjør så er det komplisert. Hun er litt frustrert over at Riksen tar litt lett på dette, for det ER tydelig forverring, men de sier ting ser stabilt ut. Vi snakka om 3/

mes psykolog eller psyk.spl. Hun skulle fikse det.
Hjertet jeg fikk da jeg ble transplantert har en genfeil og genfeilen har utvikla seg de siste årene til at jeg har hjertesvikt. Hjertesvikten er nå på et veldig komplisert punkt fordi alt er en hårfin balanse. Medisinering, væske, alt er 2/

Hadde en av de litt mer seriøse samtalene med hjertelegen min idag. Hun er en så fantastisk person og er den eneste legen jeg er totalt komfortabel og trygg på. Det går ikke så bra med hjertet mitt for tia og det bekymrer oss begge. Såpass mye at jeg idag brøt sammen og måtte be om samtale 1/

Så hvordan har vi det idag folkens?

Ja til bedre senger i norske sykehus!

Fikk heldigvis bytta rom idag og deler med en stille og rolig frøken. Er veldig fornøyd nå for jeg får faktisk hvile litt nå. Men likevel frustrerende når jeg vet det står enerom ledig..

Hørtes kjent ut! Min elsker knekkebrød med hvitost og majones.

Aner ikke, men hun er fullpakka av lungebetennelse og jeg mistenker at det lave immunforsvaret mitt sikkert hadde satt pris på å ikke ta sjansen 😅

Å måtte dele rom med en sprekksjuk dement dame som hoster opp lungene sine når man VET det er et ledig enerom vegg i vegg er noe som provoserer meg enormt..

Tenk om legene hadde tatt seg litt bedre tid til å sjekke meg på torsdag, da hadde jeg kanskje sluppet innleggelse. But here we are.
Ren flaks at jeg var første person inn på dobbeltrommet, for maktstaven (fjernkontrollen) er min!

Det er bare alt rundt som blir overveldende for meg. Skaffe fly, hotell, finne ut hvordan jeg kommer meg mellom hotell og Tons. Får helt noia av sånn planlegging for det føles så mye ekstra kun pga rullestolen liksom..

På en skala fra 1 til 10, hvor bekymra ville dere blitt av at legen på akutten ikke klarer å skille mellom puls og metning på monitoren?