Jonas Kristiansen Nøland

(7) I en tid der til slutt alt skal gå på strøm, blir energisikkerhet viktigere enn noen gang.

«Energikrisen» kommer i bokhandelen 2. januar 2026.

Hjertelig takk for all tillit og drahjelp!

Jeg ser frem til tilbakemeldinger og diskusjoner når dere får boken i hendene.

#energikrisen

(6) Boka tar også for seg løsningene. Men jeg mener det er viktig å forstå fjellet vi må bestige:

Som Albert Einstein skal ha sagt: «Hvis jeg hadde én time på meg til å redde verden, ville jeg brukt femtifem minutter på å definere problemet og bare fem minutter på å finne løsningen.»

(5) De kritiske spørsmålene jeg stiller er mange:

- Hvorfor går strømprisene til himmels?
- Er «Norgespris» på strøm egentlig en god idé?
- Bør Norge drive med havvind?
- Hvordan påvirker KI og datasentre vår energifremtid?

(4) 📚✨ Nå kan du forhåndsbestille signert bok her: bok.norli.no/Energikrisen

Som professor i energiomforming føles denne boken nesten som et livsverk.

(3) Kagge skriver følgende:

«Dette er ingen tung fagbok, men en bok skrevet for at du og jeg skal forstå oss på energi og strøm. Den er skrevet av mannen som står på Stanfords liste over verdens to prosent ledende forskere innen energi, Jonas Nøland, og av vitenskapsformidler og lege Sara Nøland.»

(2) Boka har tittelen:

«Energikrisen – og løsningen på den».

(1) Dessverre er bakteppet alvorlig:

Feilet energipolitikk i Europa er blitt en sykdom og påvirker Norge direkte gjennom prissmitte. Hvilke konsekvenser får det når Europa har to-tre ganger dyrere strøm enn USA og Kina?

Denne nyheten har jeg grugledet meg til å dele:
Jeg gir ut bok om energikrisen i Norge og Europa, sammen med kona! ⚡

Dette er en tung erkjennelse. Men etter flere års forskning innen denne tematikken er det på tide innse realitetene.

Men siden restaurering er komplisert vil også dette presse utbygging mot den mest ødelagte naturen.

Dette vil gi utbyggere insentiv til å plassere vindkraft i allerede ødelagt natur eller i naturområder som ikke er inngrepsfrie.

Alternativet til naturavgift er prinsippet om arealnøytralitet. Det vil si at utbygger er forpliktet til å restaurere like mye natur som har blitt ødelagt.

Arealbruk for vindkraftverk - NVE Et vindkraftverk består av infrastruktur som både veier og oppstillingsplasser. Infrastrukturen legger beslag på areal, og på denne siden gir vi en oppsumm

Ifølge NVE har norsk vindkraft hittil forårsaket tap av 385 km² inngrepsfri natur.

Ved å sette en stor nok avgift på inngrepsfri natur, vil det bli ulønnsomt å bygge ut vindkraft i slike områder.

www.nve.no/energi/energ...

Direkte påvirket areal - NVE Vi har satt det direkte påvirkede arealet for vindkraftverket lik planområdet, slik det kommer frem i meldinger, søknader og konsesjonsvedtak. Planområdet

Naturavgiften omfatter her det NVE definerer som direkte påvirket areal (i.e., planareal), som de estimerer til 35 kvadratkilometer (km²) per terawattime (TWh).

www.nve.no/energi/energ...

Dette vil gjøre norsk vindkraft ulønnsom i områder med naturavgift da denne prisen overser markedsjustering og systemkostnader.

Naturavgiften omfatter her det NVE definerer som direkte påvirket areal, som de estimerer til 35 kvadratkilometer (km²) per terawattime (TWh).

Kostnader for kraftproduksjon - NVE På denne siden publiserer NVE oppdaterte anslag på kostnader for ny kraftproduksjon. Kostnadene for kraftproduksjonen er framstilt som energikostnad over l

Vindkraft uten naturavgift koster ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 0,42 kroner per kilowattime (kWh).

Ved å innføre en årlig naturavgift på kun 10 kroner per kvadratmeter (m²), vil de totale kostnadene for vindkraft øke til 0,77 kroner per kWh.

𝐕𝐢𝐥 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫𝐚𝐯𝐠𝐢𝐟𝐭 𝐢𝐧𝐭𝐞𝐧𝐬𝐢𝐯𝐞𝐫𝐞 𝐯𝐢𝐧𝐝𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭𝐮𝐭𝐛𝐲𝐠𝐠𝐢𝐧𝐠 𝐢 ø𝐝𝐞𝐥𝐚𝐠𝐭 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫?

Flere miljøorganisasjoner har foreslått innføring av naturavgift for å redusere insentivene til å bygge ut vindkraft i verdifull natur.

ping 👆
@klimastiftelsen.no
@kirsten.klimastiftelsen.no
@anders.energiogklima.no
@lars-henrik.klimastiftelsen.no
@annekarin.klimastiftelsen.no
@anne.klimastiftelsen.no
@glenpeters.bsky.social

Kostnader for kraftproduksjon - NVE På denne siden publiserer NVE oppdaterte anslag på kostnader for ny kraftproduksjon. Kostnadene for kraftproduksjonen er framstilt som energikostnad over l

(2/2) Kildegrunnlag for kostnader:
[1]: www.nve.no/energi/analy...
[2]: atb.nrel.gov/electricity/...

(I regneeksempelet under er det antatt at småskala vind koster fire ganger mer å bygge og at vindforholdene er halvparten av kommersiell vind.)

(1/2) Om vi ser på prisen for nærvind er det i beste fall en dyr form for eksponeringsterapi.

Produksjonsprisen er anslagsvis seksgangeren av kommersiell vindkraft.

Det er så dyrt at det bør kalles havvind på land.

Årsaken? Små turbiner koster mer og plasseres der det er dårligere vindforhold.

𝐄𝐫 𝐯𝐢𝐧𝐝𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭 𝐮𝐭𝐞𝐧 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫𝐢𝐧𝐧𝐠𝐫𝐞𝐩 𝐞𝐧 𝐛𝐥ø𝐟𝐟?

Skånsom utbygging av vindkraft handler om å sette opp små vindturbiner i industri- og næringsområder.

Det kalles "nærvind" siden det plasseres nær folk.

Det har fått bred støtte fra mange politikere samt Energikommisjonen. Det er bare et stort men.

Denne arbeidsuka ble avsluttet med feiring av opprykk til professor sammen med familie og gode kolleger.

Jeg benyttet anledningen til å takke NTNU for mulighetene jeg har fått siden 2018.

Rystad Energy oppgir på sin egen hjemmeside at de hverken har kompetanse på eller interesse for kjernekraft.

Ingen av verdens største teknologiselskaper – Microsoft, Google, Amazon, Meta & NVIDIA – tror på Rystad Energy.

Det gjør heller ikke DNB, som tror kjernekraft vil gjøre det godt fremover i tid.

www.finansavisen.no/finans/2025/...

Kunne kjernekraft ha løst kraftkrisen på Østlandet og bidratt til å nå klimamålene for 2030?

@klimastiftelsen.no
@kirsten.klimastiftelsen.no
@anders.energiogklima.no
@lars-henrik.klimastiftelsen.no
@annekarin.klimastiftelsen.no
@anne.klimastiftelsen.no
@glenpeters.bsky.social

Statkraft startet utredning av norsk kjernekraft i 2006.

Planene omfattet to store kjernekraftverk i Grenlandsområdet.

De ville produsert mer strøm enn alle Norges 1393 vindturbiner til sammen.

Men planene ble brått stanset fra politisk hold i 2008.

Er det ikke fullt mulig å kausalt forklare alle disse realitetene?

ping 👆 @klimastiftelsen.no @kirsten.klimastiftelsen.no @anders.energiogklima.no @lars-henrik.klimastiftelsen.no @annekarin.klimastiftelsen.no @anne.klimastiftelsen.no @aslako.bsky.social @bstandal.bsky.social @glenpeters.bsky.social @halvardraavand.bsky.social @eivindtraedal.bsky.social

Etter å ha brukt opp 5000 milliarder på et ideologisk eksperiment, er strømmen deres fortsatt ti ganger skitnere enn i Frankrike.

Som en ekstra bonus, konkurrerer de nå om å produsere den dyreste strømmen i hele verden.

Tyskland skulle elektrifisere økonomien.

Men nå produseres det mindre strøm hvert eneste år.

Strømproduksjonen er redusert med en fjerdedel, det laveste nivået siden Berlinmurens fall.

Tyskland har vist oss hvordan klimamålene kan nås gjennom å legge ned økonomien.

De har ikke noe annet valg.