Rusfaktisk

Rusreformens sannhet og samfunnets konsekvenser [DEBATT]

Lenke til innlegg.
www.folkebladet.no/meninger/i/V...

Forslag til svarinnlegg.
medium.com/@rusfaktisk/...

Totalvurdering: Innlegget om rusreformen er preget av faktafeil, logiske brister og overdrivelser. Det tegner et skjevt bilde av en reform som aldri ble innført, og overdriver konsekvensene av regulering av brukerdoser. Feilinformasjon undergraver en kunnskapsbasert ruspolitikk.

11/ ❌ **"Hvem kan man stole på i politikken i dag... tilliten til politikerne allerede er svekket."**
Dette er en appell til mistillit uten direkte sammenheng med resten av teksten og virker som en avsporing fra hovedtemaet.

10/ ❌ **"Ungdom tror derfor rus er tillatt på grunn av lovlighet av små brukerdoser."**
Dette er en påstand uten bevis og bygger på anekdoter. Ungdoms forståelse av lovgivningen er mer kompleks og påvirkes av mange faktorer.

9/ ❌ **"363 overdoser med dødsfall til følge."**
Selv om overdosedødsfall er høyt, er det feil å tilskrive dette en reform som ikke eksisterer. Dette er et eksempel på en kausal feilslutning. Det korrekte tallet for overdoser er for øvrig 388.

7/ ❌ **"Politikken er selvmotsigende... grensesetting mot forbud."**
Dette er en overforenkling. Det å regulere brukerdoser betyr ikke at forbudet er opphevet, og implikasjonen om inkonsistens er derfor misvisende.

6/ ❌ **"Statistikk viser økt tilgjengelighet og bruk av rus etter den nye rusreformen."**
Dette er en feilaktig påstand. Det finnes ingen ny rusreform i Norge, og tallene på rusbruk har vært relativt stabile med unntak av kokain.

5/ ❌ **"Politiet har ikke lov til å kroppsvisitere og ransake personer som bærer narkotika."**
Politiet kan fremdeles ransake ved mistanke om kriminalitet. Påstanden gir et feilaktig inntrykk av at politiets myndighet er fullstendig fjernet.

4/ ❌ **"Politiets egne data sier at kokainbruken er økt til det tredobbelte siden reformen ble innført."**
Ingen reform har blitt innført. Kokainbruk har økt i Europa generelt, men påstanden om tredobling er en overdrivelse uten bevis.

Dette er misvisende. Terskelverdiene for brukerdoser betyr ikke lovlighet. Besittelse er fortsatt straffbart i Norge, men terskelverdiene angir hva som regnes som små mengder.

3/ ❌ **"Det ble innført følgende lovlighet i Norge; En person kan bære på seg 5 gram heroin, amfetamin eller kokain."** - - - >

2/ ❌ **"Regjeringen erklærte i Jeløya-plattformen i 2018 at de skulle endre... fra straff til hjelp."**
Dette var intensjonen, men reformen ble stoppet i 2021 og ble aldri gjennomført. Påstanden gir inntrykk av at reformen allerede har skjedd, noe som er feil.

1/ 🧵 **[OVERORDNET VURDERING]** Dette innlegget inneholder flere feilaktige påstander og logiske brister. Det er også tendenser til overdrivelser og selektiv bruk av statistikk. Samlet vurdering: **E (mye feilinformasjon)**.

Samlet sett viser politiets argumenter reelle bekymringer, men også logiske svakheter. De peker på utfordringer ved et liberalisert marked, men samtidig viser deres egne eksempler at dagens kriminaliseringsmodell ikke hindrer at narkotika er lett tilgjengelig for ungdom.

5. Politiets oppfatning om at flere rusmidler ikke bør legaliseres på grunn av alkoholens skadevirkninger reflekterer en bekymring for økte samfunnsproblemer. Samtidig unnlater dette synet å vurdere at regulering kan gi bedre kontroll og redusere risikoen for uregulert tilgang.

4. Politiet påpeker at det for ungdom i dag synes enklere å få tak i narkotika enn alkohol, og at handelen med narkotika, spesielt kokain, foregår på sosiale medier. Dette viser hvordan det illegale markedet omgår lovverk og aldersgrenser, noe som utfordrer dagens kriminaliseringspolitikk.

3. Politiet hevder at samfunnet allerede har nok problemer med alkoholmisbruk. Dette er et forståelig poeng, men argumentet kan være inkonsekvent. Problemer knyttet til alkohol kan sees som et argument for bedre regulering av rusmidler, fremfor et totalforbud for alt utenom alkohol.

2. Politiet rapporterer at antallet narkotikasaker i Lillehammerregionen har gått ned fra ca. 2.000 til 700 i året. De peker på budsjettkutt som en av årsakene, men å trekke inn rusreformen her er misvisende, da den ble nedstemt og ikke implementert.

1. Politimannen som uttaler seg er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), en organisasjon som støtter en restriktiv narkotikapolitikk. Dette medlemskapet kan påvirke hans syn og kan gi en vinkling som er mer pro-kriminalisering og mindre åpen for skadereduksjon.

(+) Politimann: – Vi har allerede utfordringer med alkohol, skal vi også legalisere narkotika? Antall lokale narkotikasaker i lillehammerregionen har gått ned fra ca. 2.000 i året til rundt 700, ifølge politiet. Rusreformen og nedskjæring i budsjettene er to av årsakene.

Logikksjekk: Politiets argumenter for å opprettholde en streng narkotikapolitikk i denne saken inneholder logiske svakheter. 🧵

Kilder:
Folkehelseinstituttet, "Narkotikabruk i Norge"
EMCDDA-data om narkotikabruk i Europa
Riksadvokatens rapport om tvangsmiddelbruk
Diverse forskningsrapporter om ruspolitikk

Samlet vurdering: Justisminister Mehls innlegg om narkotikapolitikk mangler kritisk nyansering og empirisk støtte. Flere påstander om sammenhenger mellom forbud, bruk og kriminalitet bygger på antagelser heller enn data. En mer balansert analyse trengs for kunnskapsbasert politikk.

14. Hun nevner internasjonale eksempler uten å gå inn på at mange land som har legalisert cannabis ser positive resultater. Hun kunne ha presentert en nyansert analyse som ser på både fordelene og utfordringene med avkriminalisering, men velger heller en forenklet fremstilling.

13. Mehl antyder at ungdom oppfatter færre konsekvenser av rusbruk på grunn av endret politikk. Men dette bygger på anekdotiske fortellinger uten solid empirisk støtte for en slik holdningsendring, noe som gir et svakt grunnlag for en så omfattende påstand.

12. Mehl nevner spyttprøver som en mulig mindre inngripende form for kontroll enn urinprøver, men nevner ikke etiske betenkeligheter eller behovet for forskning som viser at disse testene virkelig er effektive som forebyggende virkemiddel. Dette forslaget kunne trenge en mer balansert presentasjon.

11. Hun fremhever ruskontrakter som et forebyggende tiltak, men dokumentasjonen rundt deres effektivitet er meget begrenset. Forskning viser at ruskontrakter kan ha effekt når de er frivillige, men mange studier viser også at tvangselementet kan føre til lavere tillit og samarbeidsvilje.

10. Hun fremhever viktigheten av å redusere bruk blant unge, men nevner ikke alternativer til straff, slik som skadereduksjonstiltak, som er godt dokumentert som mer effektive metoder. Det fremstår som selektiv bruk av forskning til fordel for straff, i stedet for en nøytral vurdering.

9. Mehl snakker om en tilnærming som skiller mellom "unge selgere" og de med avhengighet. Men hun tilbyr ingen bevis for hvordan denne differensierte tilnærmingen faktisk vil fungere eller hvordan definerer disse gruppene. Det er uklart om politiet kan skille mellom "unge selgere" og avhengige.

8. Mehl peker på usikkerheten politiet opplever rundt tvangsmidler, men unnlater å nevne Riksadvokatens rapport om at tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker har vært ulovlig anvendt. Her burde hun diskutert rettssikkerhet og politiets rammeverk, men hun hopper over dette perspektivet.