Fagmiljøet på krigens folkerett i Norge er vel bare noen få personer. Så det gir mening å prøve å gjøre boken litt tilgjengelig Jeg har ikke nilest den, men har bladd litt i den da den kom, og den virker som en ganske typisk juridisk fagbok (forsk.lærebok), m blanding av kjent stoff&originale bidrag

Det er vel slik at flere kan reagere på manglende forståelse for en juridisk fagtradisjon og et så snevert syn på forskning. Det handler ikke bare om Hellestveit. Jeg er ikke sikker på om det er så flatterende (for Hellestveit & co.) å trekke frem ILPI-saken, met det var altså historien bak det inst

Forsker er en bred betegnelse. Anvendt forskning er også en form for forskning. Det ILPI drev med, befant seg i skjæringspunktet mellom juridisk rådgivning og anvendt forskning.

Det er ikke riktig, de som står bak har da publisert både bøker og artikler. Det er ikke vanlig at institutter selv publiserer ting i dag. Institutter har forskere som publiserer. De er vel en blanding av praktikere og forskere. Helt vanlig for jurister.

Men hvordan var ILPI vesensforskjellig fra Proba, eller Fafo, eller ISF? Jeg oppfatter instituttet, et "rest-ILPI", som en av flere plattformer Nystuen & co har for diverse prosjekter de sysler med. Styreleder er tidligere president i Røde Kors, og alle de tilknyttede forskerne er etablerte forskere

Folkerettsinstituttet er en de facto videreføring av ILPI, som Hellestveit, hennes doktorgradsveileder Gro Nystuen og to andre står bak. Hellestveit jobber også for Norges institusjon for menneskerettigheter, hvor Nystuen nå er direktør.

no.wikipedia.org/wiki/Interna...

Har noen kommentarer til den artikkelen, der @olavelgvin.bsky.social bringer til torgs mange misforståelser om en annen fagtradisjon og private institutter (som også hans egen arbeidsgiver Fafo er).
bsky.app/profile/hher...

At noen som har arbeidet som forsker i 20+ år, har doktorgrad og har skrevet flere bøker (senest i år), ikke skal kunne kalles forsker, blir bare dumt. men media kan like gjerne kalle henne folkerettsjurist.

web.archive.org/web/20040908...

Det er bibliotekenes tilgjengeliggjøring som er offentliggjøringen av litteratur i Norge. Det finnes mye annen litteratur som ikke er fritt tilgjengelig på internett. Før i tida klarte vi oss uten internett.

Forøvrig fant jeg avhandlingen hennes på flere universitetsbibliotek, så at den ikke er offentlig tilgjengelig stemmer ikke. Du kan gå på biblioteket og lese den eller bestille den.

Når det gjelder publiseringstradisjoner i rettsvitenskap er det vanlig for jurister å skrive i form av en systematisk fremstilling av et fagområde, på norsk, som også fungerer som lærebok. Dette regnes i rettsvitenskap som et originalt og vektig forskningsbidrag.

Dette er historien bak Folkerettsinstituttet: no.wikipedia.org/wiki/Interna...

@olavelgvin.bsky.social

Fafo er en privat institusjon, Elgvin! Slik ISF og PRIO og Proba er.

Folkerettsinstituttet er Gro Nystuen og 3 andre ILPI-folk sin videreføring av ILPI. Norge har lang tradisjon for private institutter. ILPI var statsfinansiert og større enn Fafo lenge var.

Det som er greia med det folkerettsinstituttet som hun & Gro Nystuen har, er at det er den nedskalerte versjonen av det instituttet de drev før (ILPI), som hadde noe sånt som 30 ansatte. Begge jobber også i Norges institusjon for menneskerettigheter nå.

Hellestveit har faktisk en ganske omfattende faglig produksjon. Etter doktorgraden (en av få i Norge på krigens folkerett) har hun skrevet en tykk monografi om krigens folkerett og flere andre sakprosabøker. I rettsvitenskap er monografi fortsatt en vanlig publiseringsform.

Hellestveit & Gro Nystuen drev et institutt som het ILPI, som mistet finansieringen sin (som var ganske stor). Dette instituttet eller tenketanken er en slags veldig nedskalert versjon av ILPI. (Hellestveit & Nystuen har begge jobb i Norges institusjon for menneskerettigheter også).

De drev et institutt som het ILPI, som mistet finansieringen sin (som var ganske stor). Dette instituttet eller tenketanken er noe de driver med på siden, en slags veldig nedskalert versjon av ILPI. Alle har vel andre jobber i tillegg.

Hun har doktorgrad, har skrevet en tykk monografi om krigens folkerett og flere andre sakprosabøker, men er nok først og fremst praktiker og juridisk rådgiver. De færreste jurister har doktorgrad eller er forskere, også folk helt i toppen av profesjonen.

Jeg diskuterer juss, ikke politikk Når jeg uttaler meg om konflikten mellom Israel og Palestina er det som del av mitt fagfelt, som er krig og folkerett.

Det går an å være uenig i hennes vurdering i denne saken, men det er innenfor en faglig diskusjon og tenkning i folkeretten. Her forklarer hun argumentene sine: www.dagsavisen.no/debatt/2025/...

Å være praktiker og juridisk rådgiver virker å være en viktig del av hennes virke, slik det er for mange jurister. Men hvis du ser på produksjonen av fagbøker, så er hun absolutt aktiv som forsker.

Hun har doktorgrad og har skrevet flere bøker, blant annet en monografi om krigens folkerett, og er en av svært få fagpersoner som er aktive i det fagfeltet i Norge

jus er et anvendt fag der forskningspyramiden er en av flere sidestilte fagpyramider. Du kan nå til topps i faget uten å være forsker