De to gamle nestorene i Kautokeino, Clemet Gundersen og Johan Mathisen Hætta, rundt 1880. Telefonen var oppfunnet, og dette ble skrevet om i landets aviser. Hva mente så disse gamlingene som var født inn i begynnelsen av 1800-tallet, om dette nye fenomenet? Jeg forestiller meg en dialog!
Det står i avisa at med
telefon kan en snakke
direkte til en som er
et annet sted i verden!
Huff, skal vi ikke snakke
med en som vi ser, nå?
Og der kan de sikkert
snakke stygt om andre,
spre desinformasjon
og spre ekstrem
propaganda for sitt
ukristelige syn!
👎
Cringy!
Jeg tenker ikke så mye på vindmøller, som mange andre. Som bjørner.
Vinterturismen i Tromsø brer om seg.
Fra nyhetene i dag: Karen nådde Sydpolen.
Nå bli det et helvetes spetakkel der nede! 😆
Mye snø de siste døgnene. Men det affiserer ikke oss. Livet går sin gang helt uhindret.
Snakket med en inder mens jeg hadde skrankevakt i dag. Han var også veldig begeistret. Samtidig kunnskapsrik, og knallgod i Engelsk. Det var litt gøy.
Utsnitt fra en tegneseriestripe jeg tegnet, om et spøkelse. Hele historien er på insta, @pisomby
Musk sine SpaceX starlink-satelitter dekker over det meste av jordkloden overflate. Mange tusen, og enda skal dette antallet mangedobles. Enn så lenge få i de polare områder. Men følg med på himmelen! Du vil se en streng / tog av stjerner i full fart over himmelen!
Min tegning, forresten 🙂
Glemmer fort å kreditere.
Det er vel bra å være optimist, selv om man bor på et utbomba område?
Faktisk var faren min - Aslak Somby- også i Telemark på 1950-tallet, for å lære telemarkinger om reindrift. Prosjektet strandet da ventede penger ikke kom inn.
Begge jentene var egentlig vakre. Så hvorfor denne fokusen på Maria Rebecka?
Reindriftssamer fra Tärna i Sverige ble innleid til Telemark på 1880-tallet.
Det er skrevet om datteren Maria Rebecka, hun var så vakker at telemarkinger knivslåss om hennes gunst på bygdefest. Jeg har tegnet henne, supplert med av et foto av henne og søsteren Evja Sofie. Foto: LINDAHL. Min farging.
Samiske menn i Sjøgata i Tromsø, muligens 1890-tallet. De to bygningene til høyre er det eneste som står igjen i dag, Sjøgata 4 og 6. Original svarthvit foto. Ukjent fotograf. Publisert på Unimusportalen.
Samiske menn i Sjøgata i Tromsø, muligens 1890-tallet. De to bygningene til høyre er det eneste som står igjen i dag, Sjøgata 4 og 6.
Ukjent fotograf. Hentet fra Unimusportalen.
Incredible well done!
Nils og Maret på NF med en av sønnene, tror han het Johan. N og M sin datter, Inger Marie, giftet seg tre år etterpå med min farfar Bojá-biera.
Merk dere at jeg skrev "mine oldeforeldre og deres familier". Jeg hadde nemlig TO SETT med oldeforeldre der på Newfoundland! Nils og Máret Turi var det andre paret blant mine forfedre som var med til NF!
Du var skitgod på TV. Ryddig og fint informativ. Som reneste Nakstad under pandemien.
Jeg prøvde med et tenkt scenario å illustrere hva som kan ha skjedd bak kamera da bildet ble tatt. 🤓
På det originale svarthvitt idet ser vi de som jeg tror er min farfar Bojá-biera, og hans søster Máret og faren, Bojá (Aslak Somby), på Newfoundland i 1908 -med solbriller.
Jeg fant bilder av mine oldeforeldre og deres familier på Newfoundland I 1908, da de var med på et reindriftsprosjekt der. Fra skrevne historier derfra, har jeg tegnet en mulig situasjon, basert på en virkelig hendelse.
Etter å ha fargelagt et bilde av min mors familie da de var evakuerte / flyktninger under 2. verdenskrig, tegnet jeg den samme scenen, med en liten variasjon, jeg tok med fotografen!
De holdt til på fjellgården Svukuriset i Engerdal kommune.
Familien Skum.
I 1871 tok Lotten von Düben bilder av samer I Arvidsjaur, Sorsele og Ammarnäs. Fantastiske bilder. Her ser vi mor Maria med sine barn.
Per Larsen Anti var en av de samiske deltakerne i prosjektet med å vise frem urfolk i europeiske dyreparker på slutten av 1800-tallet.
De fikk betalt og opptrådte hver dag for store folkemengder i store byer som Berlin og Paris.
foto: Carl Günther i 1878.
