Snorre Valen

(+) Snorre Valen: Klassekampens FN-analyse er imponerende dårlig Forestillingen om et «for stort» FN avslører noen betydelige blindsoner i synet på verdens økonomiske makt- og størrelsesforhold. Også når den kommer fra Klassekampen, som burde vite bedre.

Forestillingen om et «for stort» FN avslører noen betydelige blindsoner i synet på verdens økonomiske makt- og størrelsesforhold. Også når den kommer fra Klassekampen, som burde vite bedre.

Det er helt påfallende at Klassekampen, av alle, velger å nevne «organisasjonene for sjøfart, luftfart og værdata» blant unntakene (?) «som har livets rett» – men ikke OCHA, eller de fredsbevarende operasjonene (som vi knapt hører om, fordi vestlige land knapt bidrar med personell til dem).

Og ja da, ja da: Det er 1000 ting å innvende mot måten FN er organisert på, og hvordan FN fungerer. Men i vår tid har oligarker like mye makt som hele stater, og der folkeretten er under ekstremt press, er det en ekstremt dårlig take å peke mot FNs *størrelse* som problemet.

FNs mange kriser I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, freds...

De årlige, globale FN-relaterte utgiftene (inkludert all humanitær krisehjelp og utviklingsstøtte) er (mye) mindre enn Equinors årlige omsetning. Oslo kommunes budsjett er dobbelt så stort som hva *alle* FNs fredsbevarende operasjoner koster. Klassekampen bare: Det er åpenbart at FN er for stort 🤷‍♂️

(Illustrert av Tor Bomann-Larsen)

(+) Norsk politikk lider av akutt fantasiløshet Norsk politikk lider av akutt fantasiløshet. Det er som om verdens kriser kun når oss i form av større usikkerhet om velgernes fremtidige kjøpekraftsvekst.

Dersom forestillingsevnen og fantasien ikke stimuleres som positiv egenskap gir politikken frivillig opp hele, svære domener til demokratiets fiender, som får en lett match. Og den eneste fremtiden *de* kan tegne opp, er jo en løgn – det falske minnet om en perfekt fortid.

Og for det andre er det et stort problem dersom fiendene av demokratiet – du vet, de som i skrivende stund angriper verdens demokratier med både våpen, desinformasjon, rasering av krigens regler og menneskeverdet, og teknologi – får være de eneste som snakker høyt om hva de vil med fremtiden.

Norsk politikk lider av mangel på forestillingsevne. Det er for det første et problem fordi politikken risikerer å ikke evne å sette ord på verden som den nå engang faktisk har blitt.

«En urolig verden» blir i kongens (altså regjeringens) trontale destillert ned til problemene det medfører for folks lommebok og vanskeligheter for næringslivet. Det blir et problem når språket er så begrenset og «normalt» at en ikke lenger evner å sette ord på faktiske ting som skjer rundt oss.

Er det egentlig mulig å skape reell «trygghet for fremtiden» uten å våge å tenke høyt om hva denne fremtiden skal være? Det norske politiske språket insisterer på å holde fast ved det normale og jordnære. Det er jo som oftest en bra ting, men ikke når det hele glir over i slapp konformitet.

Nå er Ossenbårr i skikkelig trøbbel, og forsvarer seg dypt i 4-4-1 med en halvtime igjen på stillingen 0-3.

Haha! Jo du sier jo noe der.

Kom igjen nå, Hrrrrsjn-brrrrrr!

Jo men det er jo sånn de av uforståelige grunner insisterer på å si det!

Hrsjnbårj

Råssenbrrr

Fotballkommentatorer sier ikke «Vouhler-hnnnngah» eller «Bhøddøh-Glemt». Så hvorfor må de alltid, så så si uten unntak, si «Råssenbårr», «Rósenborjj» eller «Rossenborr»?

It is not appropriate to call fascists "fascist" until a secret moment where they are fascist ENOUGH for the self-appointed civility police

And then once we hit that secret moment, the ACTUAL police will arrest you for saying it

It's almost as if we're just never allowed to call fascists "fascist"

Evig nisje!!

Elon Musk er vår tids Henry Ford Som for hundre år siden, bruker en styrtrik bilmagnat sin formue på å kjøpe seg tilgang til et millionpublikum for å spre konspirasjonsteorier og propaganda.

www.tronderdebatt.no/elon-musk-er...

Tilbake til fremtiden Særlig nå, når fremtidsutsiktene ser mørke ut, er det viktig at politikken kan tilby en fremtid folk faktisk har lyst til å leve i. Fremtids-muskelen må trenes mye mer i norsk politikk.

Samt mer implisitt/tatt som en selvfølge, som her: www.tronderdebatt.no/tilbake-til-...

I dag skal du huske galgen utenfor kongressen Dersom du ikke tror dette kan skje igjen, har du ikke lært noe som helst.

www.tronderdebatt.no/i-dag-skal-d...

Kuppforsøket i USA: Når demokratiet får fascismen på døra Bildene av ytre høyre-aktivister som gjør forsøk på statskupp i USA og angriper landets folkevalgte forsamling er skremmende, groteske, og rystende.

www.tronderdebatt.no/kuppforsoket...

Bannon-fiaskoen i Bergen Etter at Steve Bannon snurret norske medier rundt lillefingeren, akkurat slik kritikerne advarte mot, er det på sin plass å spørre hva vi kan lære av det.

www.vg.no/nyheter/i/zG...

Ja

En kan like det eller ei, men sånn er det jo å være fløy! Det tok under en time fra valglokalene stengte til Sp begynte å fremheve sin vippeposisjon.

Jeg har ikke etterlyst - bare pekt på at jeg tror Ap stadig mer vil orientere seg dit!

(+) Rødt, SV og MDG er blitt rallar­partiene i norsk politikk De tre partiene – store og mektige på ett vis, små og sårbare på et annet – må tøyle selvoppholdelsesdriften for å oppnå resultater. Ellers risikerer de å bli satt opp mot hverandre av overmakten og h...

SV, Rødt og MDG – store og mektige på ett vis, små og sårbare på et annet – må tøyle selvoppholdelsesdriften for å oppnå resultater. Ellers risikerer de å bli satt opp mot hverandre av overmakten og henvises til løsarbeid hver for seg. De er ganske enkelt rallarpartiene på rødgrønn side!

(+) Farvel til blokkpolitikken Etter 25 år kan blokkpolitikkens æra i norsk politikk være over for denne gang – inntil et av styringspartiene igjen ser seg tjent med den, vel å merke.

Det er alltid en betydelig risiko i å skulle spå (og jeg tar jo feil minst femti prosent av tiden), men jeg tror vi med årets valg går mot slutten av blokk-æraen i norsk politikk. De store ser seg ikke lenger like tjent med det, og de små må på sin side finne nye måter å søke utøvende makt.

…en tid der tanken på SV og Frp som regjeringspartier ble sett på som noe unaturlig og eksotisk, og der Ap kunne stille opp for å være budsjettpartner for en Høyre-dominert regjering.