Marius Lien

Men veien kan fortsatt være lang frem mot fellende dom?

Av det som er synlig i media virker de ikke korrupte «utover enhver rimelig tvil». Mangler en «smoking gun», selv om epostene ikke ser bra ut.

Problemet til venstresiden er at velgerne som er opptatt av innvandring ser på innvandringspolitikken først, ikke integreringspolitikken.

Venstresiden mangler en bærekraftig innvandringspolitikk, og da hjelper det ikke at integreringspolitikken trolig er bedre.

Jeg synes det er bra at noen andre enn Frp ser på utfordringer knyttet til integrering.

Det er dumt å la dem alene definere det området av politikken.

Savner løsninger fra venstresiden.

Så tror jeg lederskikkelser og fagpersoner generelt får større innflytelse uavhengig av økonomi.

En bedriftsleder, tillitsvalgt eller en forsker sitter med kompetanse og kunnskap om sitt område, og det er ikke unaturlig at man lytter til innspillene deres.

Intensjon og resultat er to ulike ting.

Nei, men jeg synes vi får det til vesentlig bedre enn mange andre land.

Det er heldigvis lite penger i politikken i dag, slik at stemmeretten som er lik for en sykepleier og en milliardær blir viktigere enn økonomisk innflytelse.

Det er jo strengt talt fagforeningene som leder an i pengebruken.

Det ligger samtidig mange fallgruver i mulighetene for å regulere markedene.

Vi må passe på at løsningene vi velger faktisk gir det utfallet vi ønsker oss, og det er ikke alltid like lett.

Og vi må ta hensyn til at økonomien vår ikke er isolert fra resten av verden, for det påvirker utfallet.

Jeg synes vi får til det ganske godt i Norge.

Det finnes ingen mer effektiv samfunnsmodell enn en med et godt regulert og rettferdig marked.

Det ligger mange muligheter i regulering som kan sikre at markedet jobber til det beste for samfunnet, og da er markedsøkonomien uslåelig.

Jeg er bekymret for at nettopp innblanding i boligmarkedet, og skattesystemet knyttet til eiendom, har bidratt til høyere priser enn hva som ville vært optimalt om målet er lave boligpriser.

Prisene må reflektere byggekostnadene, og lokasjon har betydning på prisen, men er verdiene litt oppblåst?

Jeg tror veien til bedre sosiale rettigheter går gjennom EU, for vi må gå i takt for å unngå at fremskritt i stedet ender opp som selvskadende tilbakeskritt.

Prinsipielt er ikke jeg mot formuesskatt som et omfordelende tiltak i skattesystemet, men når Norge står alene må vi unngå å ta i for mye.

Det går fint an å styrke arbeidstakerrettigheter uten å avvikle konkurransen i næringslivet.

Der har vi kommet langt her i Norge, også må vi passe på at vi ikke går for langt, for fort, for da får næringslivet vårt en ulempe i konkurranse med næringsliv fra andre land.

Vi har helt ulikt syn på hvor viktig næringslivet og kapitalmarkedene er for velstanden vår.

God regulering er helt grunnleggende for sunn og rettferdig konkurranse, men når rammene er satt bør markedene få lov til å virke til det beste for alle.

Hva er ditt syn på selskapsformen aksjeselskap?

Vi er på vidt forskjellige planeter, tror ikke vi kan bli enige.

Markedene må reguleres, men samtidig er det ingenting som er mer effektivt til å prioritere og fordele ressurser enn et velfungerende marked.

Ha en fin kveld!

Jeg forstår prioriteringen din, det er en fin tanke. Vi trenger ikke nødvendigvis mer enn hva vi har i dag, men jeg tror det vil gjøre samfunnet veldig sårbart for ytre krefter på sikt.

Verden rundt vil ikke stå stille selv om vi skulle gjøre det.

Er det hva slags risiko som er spørsmålet du ikke mener jeg har besvart?

Om man skal bruke egen tid, krefter og ressurser, så er det vel en fordel at det finnes en oppside for investeringen? Risikoen er naturligvis at investeringen ikke bærer frukter, og hvorfor ta den om det ikke er noen oppside?

Jeg forstår godt at livet kan være vanskelig for mange i Norge, men jeg tror situasjonen vil bli vesentlig verre med de forslagene som blir foreslått her inne.

Det vil jeg helst unngå.

Noen forslag kan kanskje fungere i et lukket samfunn, men det blir tap-tap om Norge er alene om det.

Det må jo være målet.

Uten at vi tar vekk insentivene for å bidra til økonomien.

Jeg vil jo hevde at Norge er ganske vellykket, både når det kommer til velstand og lav ulikhet.

Det er noen land som har mer åpenbare problemer, som også påvirker oss, men vi kan ikke løse de problemene der her.

Vi har nok heller et behov for bedre rammevilkår for næringsvirksomhet enn motsatt.

At det offentlige skal forvalte alle midlene er også vanskelig å se for seg at blir bra.

Det blir sårbart sammenlignet med dagens modell hvor private med domenekunnskap investerer og tar risikoen på prosjekter de har tro på. Lykkes det får staten ta del i oppturen med skatteinntekter.

Det er ingen tvil om at 100 millioner kan være mer enn nok for mange, spørsmålet er bare hvordan du ser for deg at grensen skal fungere?

Hva skjer når verdiene nærmer seg grensen? Hvordan vil folk tilpasse seg dette makstaket?

Flytte til utlandet? Ser bare ulemper.

Jeg tror man fint kan prioritere mennesker i en verden hvor ressursene styres dit det er profitt å hente.

Det er demokratiet og robust regulering som vil være grunnsteinen, også vil kapitalflyten sørge for riktig prioritering innenfor rammene vi lager.

Samfunnsmodellen din feiler gang på gang.

Dette var overraskende retorikk fra den kanten. Trodde nivået på debatten var høyere på Blusky enn på X.

Kapital er et effektivt virkemiddel for å prioritere ressursbruken vår på de stedene vi mener vi får mest igjen for dem.

Verden er ikke bare snill, så vi er avhengige av å holde følge med andre for å beskytte det gode samfunnet vi har. Vi må gjerne gjøre det enda bedre, men vi må ikke bli naive.

I en sånn verden vil du ikke ha insentiver til å ta noe særlig risiko vil jeg tro.

Investeringer med risiko er nok en raskere vei til både milliarden, men også til tap.

Hvor stor formue skal man kunne ha i et demokrati? Eller er det ikke rom for oppsparte midler? Skal man ha insentiver for innovasjon og utvikling? Sparing og investeringer?

Jeg tror mye heller på en modell hvor borgerne kan delta i styret av samfunnet uavhengig av størrelse på lommebok.

Det er da ikke noe galt i å gå konkurs?

Det er jo hele poenget med aksjeselskapsmodellen, at man kan ta begrenset risiko på prosjekter som ikke nødvendigvis har livets rett.

Vi vil at folk skal ta sjansen, og i sum skaper det mer verdiskapning.

Ser ikke ut som han klager heller, i motsetning til mange andre.

Om man fjerner resten av formuesrabatten på bolig vil boliger bli mer tilgjengelige for de som er ute etter et sted å bo, mens de som har mye kapital å plassere må finne andre steder.

Det betyr mer kapital tilgjengelig for næringslivet og lavere boligpriser.

All kapital arbeider!

#nrkdebatt

Markedskreftene kunne ha ordnet opp, men strømstøtte og Norgespris.

Tror det lønner seg å lese teksten med et lite glimt i øyet, men jeg skjønner jo nå hvorfor det har blitt debatt.