Vinduet

Hvilken kjærlighet i fattigdommen? I Av måneskinn gror det ingenting viser Torborg Nedreaas hvordan kapital forvrenger intimitet.

«Hos Nedreaas har kapitalismen ødelagt muligheten for reell kjærlighet,» skriver Rana Issa om Torborg Nedreaas’ «Av måneskinn gror det ingenting» som gjenutgis i år. www.vinduet.no/kritikk/hvil...

En flue på veggen, en celle i kroppen Frida Fliflets debut framviser en mesterlig bruk av novellesjangeren.

«Fliflets debut tar i bruk novellens karakteristiske poengterte ordknapphet for å introdusere leseren til elleve nye perspektiver på mennesket. Dette gjør hun på en så moden måte at man nesten glemmer at 'Kan eg sjå på' er hennes debutbok,» skriver Anđela Ostojić. www.vinduet.no/kritikk/en-f...

Skandinavisk misantropi? Typisk for den skandinaviske adopsjonslitteraturen er at den faller mellom flere felt. Litt som den adopterte selv.

«Også i adopsjonslitteraturen er migrasjon et premiss, men opphavskulturen er tabubelagt, ukjent eller noe som den adopterte må risikere mye for å gjenoppdage,» sier Audun Mortensen i et intervju om skandinavisk adopsjonslitteratur. www.vinduet.no/journalistik...

4:20 och andra hercegovinska högtider «Ivo Andrić, som fick Nobelpriset i litteratur 1961, ska ha sagt någonting i stil med att där logiken slutar, där börjar Bosnien.» Om en resa til Balkan i vår.

Merima Dizdarević skriver om Balkan: «Det går knappt att skriva någonting från Jugoslavien utan att någon kommer att kalla det för osannolikt, dålig fiktion. Ovanför landet, uppe i himlen (...) finnas en glipa i luften varigenom magisk realism och absurdism flödar.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Naturen på tross av I Casper André Luggs forfatterskap settes menneskets relasjon til naturen i bevegelse.

«Omtrent alt Casper André Lugg skriver, er forankret i naturen. Det finnes knapt et dikt som ikke forholder seg til et landskap, en flora, en fauna: vekster og trær, fugler og dyr, vind og vær,» skriver Katrine Heiberg om Luggs forfatterskap. www.vinduet.no/essayistikk/...

Brød om morgonen I mange år var diktaren Chika Sagawa (1911–36) gløymd. I dag blir ho rekna som ein av dei viktigaste modernistiske poetane i Japan.

I mange år var diktaren Chika Sagawa (1911–36) gløymd. I dag blir ho rekna som ein av dei viktigaste modernistiske poetane i Japan. www.vinduet.no/prosa-lyrikk...

Før alle er fri Harmeet Kaur debuterer med en klaustrofobisk roman om frigjøring, vennskap og sosiale medier.

Marjam Idriss om Harmeet Kaurs debutroman: «Superbloom er ikke akkurat oppløftende lesning, altså.» www.vinduet.no/kritikk/for-...

Fra det sydende og det stabile Skandinavia Hvordan står det til med skandinaviske poesitidsskrifter? En samleanmeldelse av Hvedekorn, Lyrikvännen og Blekk.

Simen K. Nielsen har lest danske Hvedekorn, svenske Lyrikvännen og norske Blekk: «[Å] velte seg i tre poesitidsskrifter er en uvanlig luksus: Fremfor alt suges jeg inn i dette begjæret etter den poetiske formen som sådan.» www.vinduet.no/kritikk/fra-...

Størst av alt Dag Solstad avslutter forfattergjerningen der alt løper sammen: i kjærligheten.

Even Teistung har anmeldt Dag Solstads siste bok: «Noen stor roman er den ikke, den er heller en brennende bagatell, langt på vei å foretrekke framfor den nesten uleselige hesteboka.» www.vinduet.no/kritikk/stor...

En språklig osmose Et møte med Claudia Ulloa Donoso om romanen Jeg drepte en hund i Romania.

Peruvianske Claudia Ulloa Donoso har skrevet romanen «Jeg drepte en hund i Romania»: «Vet du at for ikke så lenge siden hadde jeg faktisk et avtalt arrangement i en bokhandel i Portugal som ble avlyst fordi bokhandelen var kjæledyrvennlig?» www.vinduet.no/journalistik...

Den nye nye norsken (del 1) Fem skribenter foreslår nye ord til det norske språket.

Hvilke ord mangler vi på norsk? Pedro Carmona-Alvarez, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Shwan Dler Qaradaki, Ulla Schildt og Hans Petter Blad kommer med hvert sitt bud. www.vinduet.no/prosa-lyrikk...

Overstrålende virkelighetsforsøk Alle bitene finner sin plass i Bergljot Hobæk Haffs litterære puslespill. Resultatet er utopisk på et vis som kanskje har gått ut av tiden.

I år ville Bergljot Hobæk Haff ha fylt 100 år. Maja Hattvang skriver: «Ifølge Store norske leksikon blir Bergljot Hobæk Haff 'regnet som en av vår tids fremste diktere'. Det forferder meg, som er ganske litteraturinteressert, men aldri har hørt om henne.» www.vinduet.no/kritikk/over...

Vinduet leser seg selv Redaksjonsrådet dypper tåa i Vinduets historie og leser hver sin utgave spredt ut over fem tiår.

Hvordan står et nummer om mannsmyter fra 1981 seg i dag? Eller temanummeret «Arabia» fra 2001? Redaksjonsrådet leser gamle utgaver av Vinduet. www.vinduet.no/journalistik...

Kontrastlengsel Et tostemt essay om øya Klovharun, Tove Janssons eget sted i verden.

Even Teistung og Jenny Moi Vindegg har besøkt Klovharun, øya hvor Tove Jansson og partneren Tuulikki Pietilä tilbrakte hver sommer i nesten 30 år. www.vinduet.no/essayistikk/...

Insektene drømmer sin framtid Når Tore Vagn Lid skriver fram en insektenes Noahs ark, får brunsneglene tygge på både pornoblader og filosofiske begreper.

Carina Elisabeth Beddari har anmeldt «Triggersystemet» av Tore Vagn Lid: «[D]ette lesedramaet er antagelig blant de viltreste og mest uforutsigbare bidragene til årets litterære høst.» www.vinduet.no/kritikk/inse...

Alternativet er døden En over 30 år gammel hagebok – Derek Jarmans Moderne natur – har skaket anmelderen slik bare helt få bøker gjør gjennom et liv.

Maria Olerud har lest den britiske filmskaperen og forfatteren Derek Jarman sine dagbøker: «Den ferske, danske oversettelsen er en gave til skandinaviske lesere, et verk som har skaket meg slik bare helt få bøker gjør i løpet av et liv.» www.vinduet.no/kritikk/alte...

Den amerikanske kulturen (del 4) «Selvfølgelig bør vi passe på kvaliteten i vår litteratur. Men vi gjør ikke det gjennom å begrense hvem som får skrive den og lese den.» Om 22. juli, norsk kulturdebatt og John Rawls.

Gabriel Gudding sitt fjerde og siste brev er ute: «Selvfølgelig bør vi passe på kvaliteten i vår litteratur. Men vi gjør ikke det gjennom å begrense hvem som får skrive den og lese den. Vi er altfor vante til sånne ekskluderende prosjekter i USA.»
www.vinduet.no/essayistikk/...

Den amerikanske kulturen (del 3) «Verdens mange tegn er i forandring: Gamle flagg vender tilbake, gamle fort blir igjen oppkalt etter sørstatsgeneraler, Mexicogolfen får nytt navn», skriver Gabriel Gudding.

Poet Gabriel Gudding om demonteringen av den amerikanske staten: «Hvis dette vi nå er vitne til kan bli omgjort til bibelsk terminologi, så kjennes det som at det vi forholder oss til i Trump 2.0 er de hedenske guddommene fra Levanten i gammeltestamentet.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Palimpsester og umulige bilder (brevveksling del 3) Fra hvilket perspektiv kikker vi? Om Masafer Yatta, sionismens historie og fotografi.

Rana Issa til fotograf Jannik Abel: «På bildet ditt kolliderer det opphøyede perspektivet med den forsvinnende horisonten, og i dalen er landsbyen, Masafer Yatta, fanget mellom en stadig vanskeligere drøm om frigjøring og en landskapshorisont konstruert av sionister.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Den amerikanske kulturen (del 2) En 13 000 km lang biltur og et utall presidentordrer senere. Andre korrespondentbrev fra Gabriel Gudding.

Andre korrespondentbrev fra poet og oversetter Gabriel Gudding i USA er ute: «[E]t imperium er mest effektivt når dets innbyggere er blinde for dets virkning og dets historie, blinde for dets svindling, dets villeding; er blendet og besnæret av dets skuespill.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Jordens barn (brevveksling del 2) Jannik Abel ankommer Vestbredden, Rana Issa oppholder seg i skogen. Om al-Aqsa-moskeen, fengslede Alaa Abdel Fattah, kjønn og jord.

Rana Issa og Jannik Abel fortsetter sin brevkorrespondanse:
«Hvis du får lov til å gå inn i [al-Aqsa-]moskeen, må du gjøre det. Der kan du se skapet hvor palestinerne bevarer alle våpenhylstrene til kulene som er blitt brukt mot folk inne i moskeen.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Den amerikanske kulturen (del 1) «Fascismen vil stilne alle språkene den ikke kan kontrollere», skriver poet og akademiker Gabriel Gudding i dette korrespondentbrevet fra USA.

Første korrespondentbrev fra oversetter Gabriel Gudding ute i Vinduet nå: «Familien min i Minnesota snakker ikke lenger norsk nettopp på grunn av de samme nativistiske, folkemorderiske og antiinnvandringskreftene som fikk Donald Trump til makten.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Avreise til Palestina (Brevveksling del 1) Rana Issa brevveksler med fotograf og kunstner Jannik Abel: «Å skrive er å bære på verden, og være sterk nok, men også smidig nok, og tålmodig nok, til ikke å bukke under.»

Brevsommer i Vinduet! Rana Issa brevveksler med kunstner Jannik Abel: «I Palestina er man aldri alene. Man får ikke den muligheten til å trekke seg tilbake. Ønsket om ensomhet må få utløp på en annen måte. I min oppvekst var det å lese en måte å få mitt eget rom på.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Sol, S O L ! Kvalmen under første trimester gjør at Ann Jäderlunds poesi smaker beskt, for kroppen kan ingen unnslippe.

«Som gravid blir alt rundt meg forvandlet til kjøtt og blod,» skriver Julia Martinčič i et essay om Ann Jäderlunds poesi, Ana Mendietas silhuetter og Andrej Tarkovskijs «Stalker» (1979). www.vinduet.no/essayistikk/...

Motvillige romanfigurer På sitt beste er Øystein Skotheims debutroman en god skildring av det traumatiserte sinnet, men romanpersonene blir gjennomgående for vage.

Marjam Idriss anmelder Øystein Skotheims romandebut om 22. juli og Utøya: «Det slår meg etter hvert at Skotheim behandler hovedpersonen sin på samme måte som han behandler terroren. Vi blir holdt på avstand og i tåka.» www.vinduet.no/kritikk/motv...

Et radikalt liv Nylig avdøde Ngũgĩ wa Thiong’o (1938–2025) sitt liv inneholdt mange legendariske øyeblikk.

For en drøy måned siden gikk en av vår tids største dekoloniale tenkere, Ngũgĩ wa Thiong’o (1938–2025), bort. Les Tonje Volds nekrolog i Vinduet om livet han levde, bøkene han skrev og innflytelsen han har hatt. www.vinduet.no/essayistikk/...

Langt fra øyet, langt fra hjertet Et utdrag fra Merima Dizdarevićs debutbok gjendiktet fra svensk til norsk.

Johanne Fronth-Nygren har gjendiktet et utdrag fra svenske Merima Dizdarević sin debutbok «långt från ögat långt från hjärtat» til norsk. www.vinduet.no/prosa-lyrikk...

Hvem er redd for ensomheten Tre bøker kaster lys over hvordan samtiden ser på ensomhet som både selvhjelp, frigjøringsprosjekt og en skjebne verre enn døden.

Maja Hattvang leser «The Little Book of Solitude» (2025) av Joost Joossen, «The Lonely City» (2016) av Olivia Laing og «Arrangements in Blue» (2023) av Amy Key, tre bøker om det å være alene. Finnes det skaperkraft i ensomheten? www.vinduet.no/essayistikk/...

Gastronomisk piratgilde En lesning av William Kentridge i seks serveringer, eller rapport om noen utopisk-kreolske råvareeksperimenter under en middag servert på Festspillene i Bergen.

Andreas Liebe Delsett skriver om den sørafrikanske kunstneren William Kentridge, kreolisering og utopier, og rapporterer fra et «gastronomisk piratgilde» under Festspillene i Bergen.
www.vinduet.no/journalistik...

Rosens navn Signe Gjessing er gjendiktet til norsk for første gang. Hvem vil vel ikke være kasteball i hennes feberhete hjerne?

«[Signe] Gjessings bøker har anlagt et slags grenseløst, intergalaktisk perspektiv – hun vil inn og bak fenomenene, bak ordene, bak himmelen, hun vil inn i lyset,» skriver Simen K. Nielsen om de første norske gjendiktningene av den danske poeten. www.vinduet.no/kritikk/rose...