Elin L’Estrange 🌹

For øvrig synes jeg voldtekt som kriterium for å få tilgang til abort er en veldig dårlig idé. Hvordan skulle det fungert? En rettssak vil ta alt for lang tid. Skal nemda bestemme? Basert på hva? Hvor mye ressurser skal en bruke på noe den gravide selv vet best?

Tingen med å få barn er at du risikerer å oppleve nieren på smerteskalaen. Den ekte nieren. Og det er faktisk for ille til at jeg kan sitte her og unne noen det bare fordi de har problemer med holdningene sine.

Først trodde jeg det nye Lily Allen-albumet var for trist og sårt til å kose seg med. Nå må jeg skjerpe meg veldig for å ikke gå og småsynge om «pussy palace» og «sex addict» foran ører som ikke trenger å lære de ordene helt ennå.

Hahaha, hvorfor må de alltid gjøre det på jobb

Alt dette. Pluss at det selvfølgelig er en veldig økonomisk tankegang, og det er ikke en god oppsummering av hele menneskers levde liv.

De er grønne og har sting i ansiktet, har jeg inntrykk av. Erfaringsmessig kan det også hende de mener mumie, altså dopapir.

Vi er varer, hører dere det, vi omsettes i et marked og da må vi ha en pris. Den avgjøres av hvor mange tusen eller millioner mennesker som finner oss attraktive som produkt, til tross for at kun de færreste av oss er interessert i å ha millioner av partnere

Fordi alle mennesker er helt like og vil ha akkurat det samme i en partner, finnes det nødvendigvis også en absolutt liste over attraktivitet. Alle mennesker er rangert 1-10 og må finne noen i sitt eget tall. Vi er roboter og snart kommer det en KI som kan beregne din rangering med 14 desimaler

I dag er det 17 år siden jeg ble mamma for første gang. Jenta mi var høyt ønsket, elsket og perfekt for meg, men for syk til å kunne leve. Hun ble født i uke 25, som følge av at vi valgte å avbryte svangerskapet.
Ikke for å gjøre det enklere for oss, men fordi hun ikke hadde det godt.

Men de (vi) som er mot monarki mener det jo. Hvorfor tror vi KrF ikke mener det de sier, bare fordi de pakker det inn i fine ord?

Dette er Stortinget og grunnloven. Det er dypt useriøst å bli valgt til den lovgivende forsamling og fremme forslag «for syns skyld» som man ikke mener skal grunnlovsfestes på ekte.

Men viljen til å bestemme over kvinnekroppen er jo myyye sterkere enn viljen til å redde verden, Oda.

De vil grunnlovsfeste prinsippet uten unntakene, og vi skal forstå det som at unntakene er noe vi kan være trygge på?

Jeg er en høy irsk kvinne på 1,65.

Smertefullt å se så mange på høyresida klamre seg til et halmstrå om at offentlige personer kan ha private meninger i det offentlige rom. De sa ikke nei til KrFs abortpolitikk i 2018, de sier ikke nei nå, og de kommer ikke til å gjøre det i 2029.

Vi lever heldigvis i et veldig trygt land, der mange aldri har opplevd reell fare. Nettopp det burde vi kollektivt være mer oppmerksomme på. At mange av oss er herlig naive. Jeg var det før, og ønsker meg tilbake. Men man må vite hva man ikke vet. Trygge mennesker forstår ikke fare eller dødsangst.

Dette er tabubelagte temaer, kanskje mer enn det trenger å være, og det er selvfølgelig en forutsetning med anonymitet om man ønsker det. Det er aldri offerets plikt å snakke. Men kvinners levde erfaring skal ikke dysses ned, snakkes hypotetisk om, gjemmes bort. Spør de som vet hva de snakker om.

Det er ikke rimelig å sentrere den innbilte opplevelsen til noen som aldri har vært der på ekte, når vi faktisk lever i et samfunn der hundretusenvis av kvinner har opplevd overgrep, og hvem vet hvor mange som har vært redde for å bli gravide, eller blitt det. Hvorfor hører vi mer fra teoretikerne?

Jeg har heldigvis sluppet å oppleve voldtekt, og har heller aldri trengt å ta abort. Men det er det dessverre mange som ikke har. Det er merkelig å se hvor mange av de offentlige diskusjonene om disse temaene som skjer teoretisk, «jeg tror jeg ville», «vanskelig for DEM». Det er noe absurd over det.

Det er noe litt distansert rundt hvordan vi på skolen skulle diskutere abort som et «moralsk dilemma». Teoretisk, og på avstand, skulle vi reflektere over at det var «vanskelig» for kvinnen. Det jeg savner i sånne diskusjoner er stemmen til de som faktisk har den levde erfaringen.

Traumatiske opplevelser forstås ikke fullt ut gjennom innlevelse, fordi det er en veldig kroppslig erfaring å oppleve fare. Jeg har hørt mange forestille seg at de ville vært helter som reddet kvinner og barn i et terrorangrep. Hør på de som har vært der, ikke de som ikke aner hva de snakker om.

Og når dere hører KrF snakke om abort. Når dere ser at KrF vil fjerne den rettigheten.

Husk at KrF var norske milliardærers plan for å få borgerlig flertall. De var villige til å ofre rettighetene til alle norske kvinner for å få slippe formuesskatten. De sponset det.

Dette er en veldig interessant kjepphest som jeg merker at jeg skal gruble litt mer på.

Konsekvensen av dette forslaget er i praksis at voldtektsmannen bør ha samvær med barnet i kvinnens hjem i barnets første måneder, og at det skal være tungtveiende grunner til å la være. Grunner hun må komme opp med. Det er inhumant, det er det det er.

Klokkeklar Astrid Hoem. Arbeiderpartiet går aldri på akkord med kvinners rett til selvbestemt abort.

Får kritikk etter abort-uttalelse: – Et nytt bunnpunkt Bør voldtatte kvinner ta abort om de blir gravide? Nei, ifølge KrFU-leder Ingrid Olina Hovland.

Lenke

KrF som ikke tar avstand fra at kvinner som har blitt voldtatt ikke bør ta abort, men som også nekter å si det rett ut.

Feigt. Stå for det da. Kom igjen.

KrF har alltid vært mot selvbestemt abort, da.

Jeg syns ikke jeg overdriver. I Norge er det heldigvis fred, og i Norge kjenner 95-98 prosent av voldtatte kvinner gjerningsmannen.

Studier og politistatistikk viser at kvinner kjenner voldtektsmannen i 95-98 prosent av tilfellene.