Murmel Octavia

Ble vekket av at musikkterapeuten ringte og ble umiddelbart lys våken da jeg ble minnet på hvor til helvete alt går. Håpa liksom å sovet bort iallfall litt mer av dagen. Så nå prøver jeg desperat å finne ut hvordan jeg kan få ordna penger til øl.

Da jeg nevnte denne situasjonen for psykologen der ble jeg møtt med et skuldertrekk så er vanskelig å være optimistisk.

Det er ikke det. Har prøvd alt nå.

Be om hjelp sier de. Jeg skriker om hjelp igjen og igjen og det jeg får er i beste fall halvveis og fullstendig uten kompetanse til å deale med alvorlig syke pasienter. Hvis du ikke funker innenfor deres rammer kan du ha det så godt.

Men det er ingen hos meg og det kommer ingen og det eneste jeg får når jeg prøver å reache ut er fuckings hjerter fordi ingen orker mer. Og hvis ingen orker meg hvorfor skal jeg bli her da?💔

Hvis vi hadde en psykiatri som var bygget for å ta vare på pasienter som var en fare for seg selv så hadde jeg ligget i en sykehusseng nå, men sånn er det ikke. Hvis psykiatrien var der for å hjelpe så hadde det vært noen hos meg nå.

Plis ikke glem meg.

Det føles som om alle bare har innfunnet seg med at jeg dør snart. Jeg prøver å reache ut, men som tidligere nevnt er det ingen som orker meg lenger. Når man har kommet til det punktet burde man vel kanskje tatt hintet for en stund siden.

Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke var for all den støtten, men nå er det forståelig nok tomt.

Alle er bare drittlei meg og jeg skjønner det godt og det var aldri deres plikt å holde meg oppe, men det var det eneste som gjorde det.

Plis ikke la politikerdrittsekkene vinne. Plis sørg for at de får kjenne på iallfall litt av smerten de har påført så altfor mange av oss. Plis sloss for at boliger skal være noe alle har krav på og ingen skal bruke for å berike seg selv. Plis gjør alt du kan for at ikke enda flere gir opp.

Helt enormt behov for samtale med primær hos rusfact. Trodde liksom det ville skje noe da jeg på torsdag fortalte psykologen at jeg blir kasta ut, men det ble møtt med et skuldertrekk. Problemet er at jeg blir så dårlig av dette at jeg neppe får til å komme meg dit for samtalen jeg har imorgen.

i det minste slipper dere alt gnålet mitt. Jeg kunne ønske jeg eller noe gjorde det mulig å fortsette å prøve, men jeg har ingenting igjen å prøve med.

Jeg vil så gjerne skrike ut at "Hjelp meg for værsåsnill!", men jeg vet at ingen kommer og jeg vet at det ikke blir bedre. Er så ekstremt dytta opp i hjørnet og den eneste utveien jeg har er den jeg har prøvd å unngå så lenge, men jeg får ikke til å unngå det lenger. Det er nesten ingenting igjen.

Min rådende teori er at de tenker at jeg er en person viss eneste karaktertrekk er at jeg er et hensynløst rasshøl som røyker inne, gjerne plager naboene mine og at det ikke holder at det umiddelbart opphørte når de klagde. Så de trenger mer "straff" på et vis. jeg vet ikke. Hater det.

Evt kanskje det er trist for kjæresten å overhøre sex som ikke varer i fem pump. Idk.🤷 Jeg dreit meg jo i utgangspunktet ut og første klage var legitim, men idet jeg ble gjort oppmerksom så sluttet jeg jo med det som ble klaget på. Klagene fortsatte dog.

Akkurat der er jeg usikker. Jeg har dog ved anledning lurt på om jeg burde ringe snuten eller bare "Så søte de er når de lekesloss." og menn som brøler midt på natta er et solid rødt flagg. En del av meg klarer ikke å ikke tenke at de virkelig hater transflagget som henger ut av vinduet mitt.

Og der var det ny mail fra en annen i Ekebergbygg som legger ut om hvor god grunn de har til å tro at jeg juger og idet hele tatt. Utkastelsen er riktignok flyttet til august siden de fucka seg selv med kontrakten, men skal jeg bo et sted alle hater meg til august?

Naboen som selv etter at jeg gikk inn i "være så usynlig som mulig"-modus fortsetter å finne på ting og sende klager synes tydeligvis det er helt greit å la kjæresten brøle og hoie til alle døgnets tider (kl 0430 på et tidspunkt). Jeg lurer så på hvorfor de hater meg så fryktelig.

Jeg kunne ønske at ting som fastelavn og egentlig bare alt som måtte være av dager der det virker som om alle bortsett fra deg har en flokk å høre til ikke eksisterte. Unner dere som fy å kose dere og være med de dere er glad i, men det er så jævla ensomt.

Jeg har altfor lite øl og rusmidler generelt til det hodet og de nervene her.

Ikke minst virker det helt nydelig å endelig få sett Orions Belte og igjen nyte Helge Jordals blide åsyn i samme rom som andre med nerderlige tilbøyeligheter. Har også gitt meg selv beskjed om at det er lov å ikke få til. Det at jeg i det hele tatt tillater meg å tenke det er et stort fremskritt.

Har veldig lyst til å prøve å komme meg på Kampen Filmklubb om litt over en uke. Har ikke klart å komme meg på et arrangement på sikkert året eller mer, men dette føles veldig trygt siden det ikke er så stort og bråkete og det er en gåtur unna. De jeg har sett snakke om det her virker også bra.

Jeg har enda ikke fått kommet meg igjennom, men herregud for et mesterverk av et spill. Og så utrolig kult med cosplay av hovedlarakter!

Takk for påminnelsen! Jeg så det nevnt i eller annen gamescom/e3-ting, men så har jeg glemt det. En anbefaling øker også sjansene betraktelig for at jeg får testa.

Jeg husker jeg spilte gode gamle commandos fra en dodgy spillsamling cd-rom med utprintet cover og russisk tekst back in the day. Men ja, har også inntrykk av at ikke så mange fikk med seg det nye. Jeg tror dog jeg fortsatt er hakket for utålmodig. De første nivåene tii det første var kos da.

Det ser skikkelig koselig ut og jeg liker når kosespill ikke rusher spilleren for mye. Det klarer jeg helt fint selv 🙈

Har lurt på det i noen år nå for det ser veldig lovende ut, men stjernene har liksom aldri stått riktig til nå.

Jeg merket at jeg ble umiddelbart gira på å spille det basert på din beskrivelse og veldig rask skumming av steamsida. For en fantastisk setting!

Jeg tror 90% av tiden jeg har tilbrakt i det spillet er i Zapiensa. Det er så ekstremt godt gjennomført!